The Woman Who Went to Bed For a Year av Sue Townsend

Eva går til sengs og står ikke opp igjen.

En septemberdag etter at hennes 17 år gamle tvillinger har flyttet ut av huset og til Leeds for å gå på universitet, bestemmer Eva seg for å ikke stå opp igjen. Ikke med engang, det er egentlig ikke en avgjørelse om å ikke stå opp, det er mer en avgjørelse om å fortsette livet sitt i senga.

Tilbake står en fortørnet ektemann. I over 17 år har Eva stelt huset for han og tvillingene. Hun har laget mat, vasket klær og oppfylt alle behov. Med barna ut av huset er ikke samme behov for orden tilstede. Hva gjør så ektemannen?

Jo, han ringer til mamma’n til Eva. Nå hun ikke umiddelbart styrter til hjelp så ringer han sin egen mor. Overbevist om at hun snart kommer seg opp av senga er ingen særlig bekymret. De første dagene….

The Woman Who Went to Bed For a Year starter som en herlig britisk komedie, med lun humor og karakterer som har feil og mangler i bøttevis. Brian, ektemannen, er en selvsentrert professor i astronomi som ikke ser andre enn seg selv. Tvillingene Brianne og Brian jr. (jepp, du skjønner poenget) er mattegenier som knapt er i stand til å ta vare på seg selv. De er knapt kommet innenfor hybelhuset før problemene starter og Brianne innser at moren kanskje har gjort mer for de enn de har selv har skjønt.

Dagene går og etter hvert Eva blir liggende kommer det flere personer som enten vil hjelpe Eva eller Brian eller som prøver å få henne ut av senga. Eva oppdager også at hennes mann har hatt en elskerinne for åtte år, det blir mange som banker på døra når uker blir til måneder.

Starten på denne romanen var ganske god, den har en dæsj humor og beskriver Evas handlinger og tanker på en realistisk måte. Noen av samtalene mellom Eva og Brian er fantastiske, i det minste for oss som lesere….

She said, «Goodnight, Brian,» in her normal voice.
He said, out of the darkness, «I don’t know what to say when people ask me why you’ve taken to your bed. It’s embarrassing for me. I can’t concentrete at work. And I’ve got my mother and your mother asking questions I can’t answer – I ‘m a Doctor of Astronomy, for fuck’s sake. And Planetary Science.»
Eva said,»You’ve never onced answered me properly when I ask you if God exists».
 

Dessverre så klarer ikke Sue Townsend å holde stilen hele veien. Romanen starter som en god britisk komedie, men ender som (enda) en dårlig amerikansk serie. For å bruke et uttrykk jeg ofte gjør er på bloggen – det tar litt av. Historien klarer ikke å holde seg innenfor realistiske rammer, for meg gjør det at humoren jeg fant i begynnelsen forsvant også. I tillegg så fortelles historien fra mange kanter og noen av disse historiene føles meningsløs. Likevel synes jeg Townsend klarer å avslutte selve romanen med Evas karakter på en fin måte, selv om historien da allerede var litt bakpå.

Er det noe kjent med navnet Sue Townsend sier du? Det tenkte jeg også da jeg kjøpte boka. Da jeg åpnet den skjønte jeg hvorfor, det er forfatteren bak bøkene om Adrian Mole! Etter at den serien er avsluttet har hun skrevet flere romaner, de fleste komedier. Selv om denne ikke innfridd helt er jeg ikke helt fremmed for å lese fra den kanten.
——-
Boka er kjøpt selv. Ene og alene på grunn av tittelen.