Colin Dexter og hans romaner om Morse – kan det bli bedre?

Last Seen Wearing er uten tvil en av mest briljante krimromanene jeg har lest. Jeg var så oppslukt, så fascinert, bergtatt over historien som utspilte seg. Spesielt i den først delen av romanen.

Morse får en to år gammel forsvinningssak i fanget. Hans kollega som hadde hatt saken er død, men spørsmålet er om han fant ut noe før han døde. Morse er ikke særlig begeistret, det er ikke en gang et lik. Men han snur steiner og det tar ikke lang tid før han sier til Lewis at han er sikker på at den unge jenten er død.

Last Seen Wearing er Colin Dexter sin andre roman om Morse. The Silent World of Nicholas Quinn er bok nummer tre. Sistnevnte handler om den døve læreren Nicholas Quinn som blir funnet død. Det tar ikke lang tid før Morse (kanskje litt lengre tid for Lewis) at morderen befinner seg blant hans kollegaer.

The Silent World of Nicholas Quinn er en helt annen bok enn førstnevnte. Den er mer et «lukket rom» mysterium. Den er ikke like knivskarp som Last Seen Wearing, men fortsatt noe av det beste i sin sjanger. Morse er som Poirot i en av de siste kapitlene, bare mindre innlysende. Dexter kan være krevende å lese, han gir ikke alltid oss leserne svaret. Morse kan gi litt blaffen og da er det ingen som opplyser oss lesere heller!

I Dexter sine romaner om Morse handler det om detaljer, detaljer, detaljer. Både for meg som leser, men også for Morse og Lewis. Lewis er forøvrig (enda?) bare en perifer karakter, han er litt Hastings bortsett fra at han (heldigvis) ikke driver og forelsker seg i feil personer.

I Last Seen Wearing blir vi litt mer kjent med Morse.Han er en finurlig karakter. Han er skarp, naturligvis – og han evner å tenke utenfor boksen. Samtidig kan han være ufin, han er mottagelig for sjarm og han elsker små og store dilemma. I et kapitlene bruker han utrolig mye tid på å vurdere om han skal kjøpe seg Sunday Time eller News of the World.

It was the regular hebdomadal debate which paralleled the struggle in the Morse’ charachter between the Coarse and the Cultured. Sometimes he bough one; sometimes he bought the other. Today he bought both.

Humoren er der, absolutt. Men ikke påtagende og tidvis subtil. Språket er presist, det er nesten som jeg vil kalle det perfekt. Jeg er veldig glad jeg har ti uleste bøker om Morse i bokhylla. For deg som ikke leser engelsk så virker det som de aller fleste er oversatt til norsk, men at man kanskje må ut på skattejakt på antikvariater for å finne de første.
———-
Bøkene har jeg kjøpt selv.

Reklame