Engelskmannen Martin Walker har skrevet flere bøker om Bruno Courreges som er politimester i en liten fransk by. Vel, egentlig er han eneste (kommunale) politimann i den franske byen og han rapporterer til borgermesteren. Første bok i serien heter Bruno, politimester, mens bok nummer to ble i fjor oversatt til norsk med tittelen Farlig årgang. Så langt har det kommet ut fem utgivelser i serien, så vi får håpe at Arneberg forlag fortsetter å oversette historiene om Bruno.
I Farlig årgang skjer det mye i den lille landsbyen. En brann sprer seg og viser seg å være påsatt. Området som er satt i brann viser seg å være hysj-hysj og det er lett å tro at det står miljøaktivister bak. Samtidig får den lille byen besøk av amerikanere, de er interessert i å kjøpe opp store deler av området for å dyrke vin og samle denne produksjonen. Borgermesteren er begeistret, de loves arbeidsplasser og skattepenger, men Bruno aner ganske snart at ikke alt skjer i henhold til loven og ikke minst samfunnets beste.
Jeg likte veldig godt den første boken om Bruno og gledet meg til dette gjensynet. Og det ble et veldig bra gjensyn. Boken er stødigere enn den første og Walkers hang til å forklare mye er delvis borte. Dette gjør at man kan fokusere på de tingene som er viktig her i livet, nemlig mat og drikke. Og en krimgåte.
Selv om det viktigste i Walker sine romaner er miljøet og maten så imponeres jeg også over hans evne til å skrive inn dagsaktuelle problemstillinger. I den lille landsbyen St. Denis er innbyggerne opptatt av god mat og drikke, de er opptatt av det nære og er skeptisk til alt som kommer fra Paris eller Brussel. Bruno har i sine ti år som politimester i denne byen blitt en del av dette miljøet, han bruker kløkt når det blir motsetninger mellom hva som er bra for byen og hva som er lovlig.
Som den første boka er også denne en hyllest til det gode liv. Et stressfritt liv på landet med friske bær, høns i hagen, god vin og omelett med trøfler. Eller kanskje ikke. Uansett så er boka en fin leseopplevelse.
——–
Boka er kjøpt selv.
Bøkene går inn på tbr-lista. Høyres interessant ut, Karin!
Bør lesest, ja:-)
Veldig spennende. Har ikke fått med meg denne forfatteren tidligere, i likhet med Elida over her noterer jeg meg bøkene på TBR-lista 🙂
Det er rolige bøker som passer når man har lyst på en liten pustepause i hverdagen:-)
Oj! Noe for meg tror jeg. Takk for tips!
Værsegod:-) Det er også hester med og det vet jeg at du liker!
Dette hørtes ut som en krim for meg, den havner rett på TBR listen! Takk for tips!
Værsegod:-)
Hva er nå dette? En krimserie på franske småbygda som jeg ikke har fått med meg. En slags kontinental Erlendur?
Veeel, om en kontinental Erlendur er nesten 40, trener det lokale rugby-laget, er en ettertraktet ungkar, har sansen for god mat og drikke og har inntil flere gode venner, så ja:-)
Jeg er nå overbevist om at det er slik han ville vært på kontinentet.
All rødvinen ville vasket Reykjavik ut av sinnet.
Det er ikke rart han er grublende alene i svartsinn når været er konstant dårlig og folk forsvinner hele tiden.
Sant nok:-)