Det er alltid en tid for mursteiner og min tid er akkurat nå

Jeg er i modus for de store historiene, både på papir og på øret. Som ung slukte jeg mursteiner, tjukkere jo bedre. I dag holder ikke alltid tålmodigheten, jeg jeg vil se fremgang, jeg vil lese mer. Det er egentlig litt synd, for mellom permer med god avstand finnes det mange gode historier som er verd å lese.

Tjukke bøker trenger heller ikke å være vanskelige å lese. Ok, så noen er det, men ikke alle. Akkurat nå leser jeg Ken Follett som er beviset på akkurat det. Follett er en favoritt, vi går tilbake til jeg var 13-14 år og snoket utenfor ungdomshylla. Follett har skrevet flere bøker, jeg synes det ironisk at da jeg var ung var bøkene hans relativt korte, mens nå som jeg er voksen og har mindre tid, skriver han så tjukke bøker som man knapt kan holde oppe.Kjempenes fall kom ut på norsk for 2010. Første bok i trilogi sies det, ryktene har det til at bok nummer to kommer på norsk i løpet av høsten. Jeg har lest knappe 200-300 sider i romanen, men jeg kjenner allerede at dette er en historie jeg liker. 1. verdenskrig nærmer seg, vi har blitt kjent med flere personer og jeg gleder meg til å følge de alle videre. Follett har tatt utgangspunkt i virkelige hendelser, oppdiktede personer (for det meste), tanken er at vi skal følge de utvalgte familien ut 1900-tallet.

Tidsepoken er den samme i lydboken jeg hører på. Any Human Heart er skrevet av William Boyd. Boyd og jeg går ikke så langt tilbake, men vi har det siste året hatt et veldig intenst relasjon. Veldig. Hver gang jeg ferdig med en bok av Boyd er jeg i et humør som er en blanding av engasjement og målløshet. Han stopper aldri å fascinere meg. Historiene stopper aldri å overraske meg. I motsetning til Follett holder han seg til en hovedperson, denne gangen er det Logan Mountstuart. Logan Mountstuart forteller via sine dagbøker om sitt liv som strekker seg gjennom hele 1900-tallet, så langt er han kommet til studentlivet i Oxford. Jeg er ikke helt med enda, men jeg skjønner allerede at det bygger opp til noe. Jeg bruker mye tid på å tenke på Boyd sin måte å introdusere oss for karakterene sine. De beskrives aldri som utvalgte, de er aldri best, penest, mest sjarmerende. De er bare troverdige folk, som ofte ender opp med de aller utroligste historiene.

Jeg kjenner at det er godt å jobbe med tålmodigheten min av og til. Belønningen er veldig gode historier.

Reklamer

14 thoughts on “Det er alltid en tid for mursteiner og min tid er akkurat nå

  1. Jeg innrømmer glatt mitt Follett-kompleks. Jeg fikk akutt kvelningsfornemmelser da jeg klikket meg inn på innlegget. Mursteinfrykt og Follettangst er to svært vonde psykiske lidelser for en bokelsker.

  2. Jeg er helt motsatt av ellikken. Kjempefan av Follett, og synes «Kjempenes fall» er en veldig god bok. Jeg ser også veldig frem til bok 2 som kommer i September. Du får 1900 tallets historie fortalt fra alle stormaktenes synsvinkler, fortalt på en spennende måte. Kos deg med boken du 🙂

    • Allerede i september er kult:-) Tror jeg kommer til å skaffe meg den ganske så kjapt, mens jeg enda har personene godt i minne. Jeg liker også veldig godt bøker hvor man ser hvordan storpolitikken har innflytelse på ordinære mennesker, jeg liker også spesielt den tiden frem til 1920, politisk, for da skjedde det veldig mye. Jeg koser meg jeg:-)

  3. Modige kvinne! Jeg er vanligvis også tilhenger av bøker man kunne ha brukt til å klubbe folk i hjel med, men har utviklet en ny, forhåpentligvis forbigående, vegring etter å ha begynt på for mange av dem det siste året uten å lese noen av dem ferdig. Synd, synd, synd er det, for Dickens’ Bleak House kommer snart på norsk og det er snart tid for å begynne på Forsyte-sagaen. Men Kjempenes fall høres ut som en spennende bok, jeg gleder meg til innlegg om den. Jeg har ikke lest noe av ham ennå, men har Nålen liggende et eller annet sted i hylla. («Hylla» – hehe. Prøver å få biblioteket til å høres stusselig lite ut, ja.)

    • Nålen er jo kjent for å være hans gjennombrudd, jeg har lest den flere ganger og synes den er en ypperlig spenningsroman fra 2. verdenskrig. Som ung leste jeg det meste av det han skrev. Han skriver god underholdning, man får aldri følelsen av å lese den samme historien to ganger (man vet jo hvordan noen forfattere bare varierer over det samme temaet). Jeg merker også at jeg gjerne kunne ha tenkt meg å ha lest mer Dickens men at størrelsen tar litt motet fra meg. Han er nok ikke like lettlest som Follett….

      Ha ha, jeg har hørt om personer som bokstavelig talt har bare en bokhylle!

  4. Kjempenes Fall er en av få mursteiner jeg har lest ut på en uke. En engasjerende slukebok. Som Karete gleder jeg meg til den andre boken kommer i september (dagen før bursdagen min, en finfin presang til meg selv)! Jeg har ikke lest noe annet av Follett, men regner med at The Pillars of the Earth vil bli lest en eller annen gang. Mamma kommer sikkert til å mase på meg helt til den er ferdiglest.

    Det er fint å være i mursteinhumør =)

    • Jeg er kommet ganske langt og tror jeg blir ferdig i løpet av helga, nå vil jeg bare lese og lese! Jeg anbefaler The Pillars of the Earth, kanskje min absolutte Follett favoritt. For deg som liker historie tror det vil være en ekstra spennende dimensjon der. Forøvrig er den også filmet, eller det er en mini-serie som kom for noen får år siden, og den er også veldig bra. Anbefales! Jeg gleder meg til september allerede:-)

    • Jeg slukte alt jeg kom over av Follett i min ungdom, men nå er det lenge siden jeg har lest noe. Han kom jo ut med en oppfølger til The Pillars of the Earth for noen år siden, men den har jeg ikke lest. Jeg var litt skeptisk til oppfølger som ikke handlet om de samme folka, men fortsatte 100 år senere, men kanskje en dag prøver jeg den også!

  5. Med Kindle skal mursteinsangst fordrives. For egentlig liker jeg lange (gode) bøker godt, bedre enn jeg liker serier. De er bare så tunge å holde i. Så vonde å få i hodet på natta. For store til veska. Men med vidundermaskina aner man jo ikke engang at man leser en murstein. Alt blir tynt og lett og den eneste indikasjonene er at det tar 3t og komme til 1%,
    (men det gjør det med fiftyshadesdarker også -)

    Folett har jeg ikke lest siden Nålen i min ungdom og ei med et fjell og løver?? Muligens enda flere men jeg har svarte storkonsumenthull i min ungdomslesing. Jeg likte han godt den gangen.

    • Jeg er enig i at de er så tunge å holde i. Så i begynnelsen så gidder jeg ikke ha de med i veska, men når de begynner å bli spennende slik som Follett er nå så drar jeg den med overalt.
      Kindle er jo fantastisk, men jeg henger meg veldig opp i disse prosentene jeg altså. Merker at om det tar EVIGHETER mellom prosentene så er det litt de-motiverende. Den med fjell og løver liker jeg også godt, er vel en spionroman. Jeg leste også masse av han som ungdom, har ikke helt kontroll, men tror jeg har lest det meste som var kommet ut av han da. Som man leste da man var ung, hm, savner sluketiden!

  6. Tilbaketråkk: Amalie, Liv, William og meg: En oppdatering | Hysj! Lesing pågår

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s