Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum – (nesten) spennende retrokrim

K2 er tilbake! Førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen, som gjorde stor suksess i romanen Menneskefluene, er tilbake med en ny mordetterforskning. Året er 1969. Den kjente forretningsmannen og motstandsmannen Magdalon Schjelderup dør under en middag med sin nærmeste familie og venner. Forgiftet med nøttepulver blir hans avskjed med livet like dramatisk som det livet han har levd.

Hvem drepte Magdalon Schjelderup? Var det hans kone og hans datter, sistnevnte som gjerne vil ta over driften av det store forretningsimperiet. Var det en av hans to sønner som aldri har levd opp til farens forventninger? Var det hans sekretær som også var hans elskerinne? Eller søsteren som aldri fikk gifte seg med sin livs kjærlighet på grunn sin av bror? Eller var det hans venner fra krigen som både skjuler og jakter på hemmeligheter?

I en så komplisert «lukket rom» etterforskning, hvor alle har et motiv, tar Kolbjørn Kristiansen opp telefonen og ringer til Patricia Louise I. E. Borchmann, hans uformelle og hemmelige makker fra sist etterforskning. Unge Patricia er datter av en av Oslos rikeste, men tilbringer det meste av sin tid hjemme. Hun sitter i rullestol etter en bilulykke. Godeste Patricia, som nok kjenner andre mennesker bedre enn seg selv, har et skarpere hode enn oss andre. Fra sitt hjem får hun Kristiansen til å stille de de riktige spørsmålene for å finne morderen.

Som med Agatha Christie er mordmysteriet i fokus mer enn spenningen. Bortsett fra en dramatisk jakt etter morderen, blir mysteriet løst ved å stille de riktige spørsmålene. Slike romaner krever mer av handlingen, det må ligge noe mer bak. Det må være skjeletter i skapene, og de må komme ramlende ut med jevne mellomrom for å gjøre historien litt mer intrikat enn hva leseren er komfortabel med.

Lahlum behersker godt denne krimsjangeren. Stilen er stødig. Når man hører romanen som lydbok er det kanskje enklere å henge seg opp i at noen adjektiv blir brukte flere ganger på ganske kort tid (det er begrenset hvor mye som kan være imponerende). Samtidig skal man ikke la seg lure av den relativt enkle stilen til Lahlum. Ta navnene til hovedpersonene for eksempel, Magdalon betyr lovprist, Patricia betyr at man er av fornem herkomst.

Jeg liker godt denne typen krim, «lukket rom», «whodunnit» eller retrokrim som Lahlum sine bøker har fått som betegnelse. Vanligvis får man innblikk i lukket miljøer, det skjer også her. Å bli tatt med tilbake til et Oslo på slutten av 60-tallet er også spennende, jeg er fascinert hvor enkelt det er å komme seg rundt i Oslo på kort tid, lite trafikk og ikke minst hvordan politiet klarer å holde media en anelse på avstand. Så er det nesten litt morsomt da, at Kristiansen er litt sånn som jeg husker Hastings fra noen romaner, faller alltid for feil dame…

Som nevnt er dette bok nummer to i serien om dette umake paret, nummer tre er allerede ute og har tittelen Katalysatormordet. Mon tro hva slags definisjon Patricia har av det ordet?
——
Lydboken er kjøpt selv.

Reklamer

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s