Norsk fantasy: Vi leser Gobi – Barndommens måne av Tor Åge Bringsværd

I dag har vi kjørt 560 km. Det siste jeg gjorde før jeg gikk og la meg i går var å lese ferdig Gobi – Barndommens måne av Tor Åge Bringsværd. Det siste jeg tenkte var at kanskje 8 timer i bil vil få frem noe vettugt om denne boka.

Det fungerte ikke. Etter å ha avsluttet retrokrim, spilt sanger fra NRK Super og startet på et nytt Poiriot-mysterium er vi  hjemme, men jeg fortsatt ikke noe nærmere hva jeg skal skrive.

Så jeg kan starte med noen fakta. Boka kom ut i 1985, den er den første i en serie på fem. Fortelleren, jeg-stemmen, skal skrive sin historie. Vi er langt tilbake i tid, 1200-tallet og historien som fortelles er ikke pen. Oppvokst i fattigdom ender han opp i et barnekorstog, i stedet for å kjempe om det hellige land blir de solgt som slaver. Fortelleren ender tilslutt opp i Asia, Mongolia, i ørkenen med samme navn som boken.

Om jeg ikke tar helt feil. For det kan jeg godt gjøre. Det er en vanskelig bok å lese og forstå. Teksten står av mange fragmenter, den hopper hit og dit, men barndommen er i hovedfokus. Uhyggelige tekster som barn som blir brukt av voksne. Noen avsnitt må man bruke ekstra god tid på for å være sikker på at man forstår alt. Språket er godt.

Vi har kjørt langt. Jeg er tom i hodet. Jeg tenker det er litt urettferdig fordi Tor Åge Bringsværd må, ved siden av å være en av de mest produktive forfatterne i Norge, må være en av de bedre. Hans navner dukker opp overalt; på romaner, barnebøker og som oversetter. Jeg har lyst til å skrive en ordentlig omtale, men nå har jeg ikke mer å si. Bortsett fra at jeg skal lese flere bøker av Bringsvær, men nå, nå skal jeg sove.

DU kan lese flere omtaler av Bringsværd hos Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt!
——-
Boka er kjøpt selv på Barnas bokby.

Advertisements

6 thoughts on “Norsk fantasy: Vi leser Gobi – Barndommens måne av Tor Åge Bringsværd

  1. Imponert over at du greier skrive noe vettugt i det hele tatt etter åtte timer i bil. På sånne dager er hjernen min gele og ikke i stand til å hoste opp blogginnlegg.

    Jeg syntes også at den fragmentariske fortellerstilen var litt vanskelig å følge innimellom. Jeg leste flere avsnitt om igjen for å plassere dem i forhold til hverandre. Likevel syntes jeg teksten var ganske lettlest. Sannsynligvis fordi setningene var så korte. Jeg skal definitivt gi Bringsværd flere sjanser. Kanskje med flere bøker i denne serien, eller kanskje med noe helt annet.

    • Teksten i seg selv er forsåvidt ganske lettlest, men jeg følte likevel at det var en litt vanskelig bok, nettop det å holde «track» på hva som skjedde når. Jeg har også lyst til å lese noe mer av Bringsvær. Jeg er usikker på om fortsetter med denne serien eller om det blir noe helt annet. Vi får se.

  2. Ha ha! Det er ikke alltid man har noen gullkorn på lager, men det går veldig bra. Tapper innsats og du fikk sagt det du mente som er det viktigste. Og Bringsværd har jo fått nok pris og ros på på og utenfor nett, så det går nok greit skal du se.

  3. Da er vi i det minste flere som har racerlest litt på tampen for å bli ferdig til rett bloggedag! Enig med deg at det ikke var så lett å bestemme seg for hva man skulle skrive om denne- kanskje fordi historien faktisk ikke avsluttes i denne boka? Den fortsetter jo i fire bøker til…

    • Jeg utsetter lesingen alltid tilslutt…. Typisk meg! Godt poeng, det med at historien ikke avsluttes i denne boken, kan tenke meg at det er derfor det er vanskelig å skrive noe om den.

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s