Samlesning: Norsk fantasy – Song for Eirabu 1: Slaget på Vigrid

Sommerkveld i Oslovarmen. Jeg sitter her med en murstein av ei bok. Med gullskrift står det Song for Eirabu. Litt lenger ned er skriften grønne;  Bok 2 Slaget på Vigrid. På forsiden kan jeg se en person, kanskje, og en fugl. Diffust og mystisk. Boken som ligger ved siden har motbevist mange av fordommene jeg har, mot fantasy-sjangeren, språket i sjangeren og samtidsforfattere.

Jeg må starte med å være ærlig.Jeg er nybegynner i fantasy-verden. Selv om jeg har tilbragt deler av 20-årene på Hogwarth har jeg store hull i kunnskapen. Jeg har aldri lest Ringenes herre, jeg har ikke engang sett filmene. Første gang jeg leste en fantasy-trilogi var jeg stuck i Venezuela uten tilgang til andre uleste bøker enn Trudi Caravan sin The Black Magician– trilogi. Jeg leste og jeg likte det jeg leste, men fantasy-lesingen tok aldri av.

Jeg er litt redd for de store episke dramaene inne fantasy, jeg holder meg til de enklere, kortere historiene. Norsk fantasy visste jeg ikke eksisterte før jeg tilfeldigvis kom over Ingar Knudtsen sin Amasone-trilogi tidligere i vinter. Derfor hengte jeg meg på Elisabeth sin samlesning. Norsk fantasy. Jeg grudde meg til Song for Eirabu skulle leses.

Tung, vanskelig, uforståelig med altfor mange personer og «typisk nok» ender det i et slag. Basert på norrøn mytologi som jeg aldri husker noe fra. Det var tankene jeg satt med før jeg åpnet boken.

Så feil kan man ta.

Kan man ha et enkelt, men rikt språk? Ja, i Song for Eirabu er det det vi lesere får. Det tar ikke mange sider før jeg har flyttet til Eirabu. Jeg kjenner lukta fra ildstedene, jeg kjenner duggen fra regnet, hestelukta og lukta av varm saft.

Vi møter to søstre, Ragna og Berghitte. De er døtre av en smed, som står utenfor samfunnet. Selvvalgt kan det virke som, da både han og kona har relasjoner til Blåinns mektige personer. En dag blir Ragna hentet, hun skal gå i lære hos Okar som er blodgydje hos kongen. Lillesøsteren blir igjen på gården. Men ikke for lenge, for de gamle historiene viser at noe er i vinden. Som baksiden sier « Song for Eirabu er ei soge om tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende».

Det er mange personer i boka, men det er ikke uoversiktlig. Forfatteren, Kristine Tofte, sjonglerer fint mellom de forskjellige personene. Hun er god på å beskrive relasjonene mellom personene.

En må likevel ikke la seg lure. Det er en fin bok, men det er likevel ikke en fin bok i den forstand at alt er rosenrødt. Det er en hard verden vi møter, hvor skjebnen rår og menneskene setter mye lit til ukjente elementer. Og naturen, og ikke minst menneskenaturen.

Det fans ikkje venleg medynk her, berre avsky. Det var som orda til denne kvinna draup av gift. Kvit gift som pipla  fram mellom dei rynkete leppene, ei tynn, kleimete væske som forgifta kvinnene ho var sett til å rettleie.

Jeg tror alltid at norske forfattere i dag skriver altfor vanskelig. Om menn som går i skogen eller bor ensomme i små hus, og om personer som tenker mye. Tofte sin roman er så mye større, både i handling og tematikk.

Jeg har ikke så mye mer å si enn det som allerede er sagt om Slaget på Vigrid. Den er velskrevet, engasjerende, vakker språkmessig og litt provoserende, slik som gode bøker bør være. Dette er også lesing for de som tror de ikke liker fantasy.
——–
Boka er kjøpt selv.

Advertisements

23 thoughts on “Samlesning: Norsk fantasy – Song for Eirabu 1: Slaget på Vigrid

  1. Er det ikke deilig å ta feil noen ganger?

    Jeg føler jeg nesten har blitt en Eirabu-misjonær etter at jeg leste denne boka første gangen, og blir glad når jeg leser andre som er enige med meg. Særlig nå under samlesningen kjenner jeg, for de to første bøkene på den lista har vært så som så. Nesten så jeg føler for å unnskylde meg for å ha fått folk til å lese dem.

    Jeg har lest en del (utenlandsk) fantasy, og synes denne boka er både typisk og utypisk for sjangeren. Den er typisk i at den har ganske mange karakterer det veksler mellom, at den bygger opp mot et slag, at den lener seg tungt på mytologi og at den har det store perspektivet. Den er utypisk på grunn av språket, som etter min mening går utapå det aller meste, om ikke alt, jeg har lest i sjangeren. Og jeg synes det bare blir enda bedre i bok 2, så du har mye å glede deg til nå 😉

  2. Herlig, herlig! Jeg har endelig fått begge bøkene i hus, typisk så var det den første boka som var vanskelig å få tak i, nå gleder jeg meg ekstra mye til å fordype meg i Kristine Tofte sitt univers! (Til høsten, etter A Song of Ice and Fire – og etter Eirabu står Graceling mm for tur).

    • Selv om jeg bare ser serien, så kan jeg ikke la være å sammenligne A Song of Ice and Fire med Eirabu. Eirabu er like intens, om enn ikke mer. Men, siden jeg ikke har lest bøkene så tror jeg ikke at jeg skal sammenligne de så mye. Uansett, Eirabu bør lese:-)

  3. Ingenting er som å ta feil, spesielt med et negativt utgangspunkt:-)

    Jeg blir gjerne med i menigheten, jeg:-) Jeg vet allerede om to som jeg skal «prakke» boken på:-) Nå har jeg kun lest de to siste i samlesingen, og synes Myhre-boken var ganske interessant. Av og til må man jo utvide horisonten:-)

    Språket er jo veldig fint, uansett sjanger. Jeg synes ikke oppbyggingen til slaget ble så teknisk uansett, jeg følte at det handlet mer om menneskene enn om slaget. Det var en virkelig god bok. Nummer to er innkjøpt og jeg har ikke fått startet den enda, men den er med i veska når jeg drar på ferie i dag.

    • Takk! Det virker som alle har likte den ja.Har skummet litt gjennom de andre omtalene og det er mye bra. Nå er bok nummer to med i kofferten når jeg drar på ferie!

  4. Så morsomt at du utfordrer deg selv på lesefronten og ikke blir skuffet.) Herlig!:) Har ikke rukket å starte på boken enda, men skjønner jeg har en liten leseopplevelse i vente:)

    Flott anmeldelse:) Jeg liker bokomslaget på denne boken, har studert det en del:) er så spent å se om jeg vil like den like godt:)

    Ha en herlig helg!:)

  5. Jeg var veldig spent på denne boken og ble så glad da jeg oppdaget hvor bra den var! Jeg hadde den med meg på en week-end tur og snek meg stadig til å ta opp boken for å lese noen linjer til 🙂
    Jeg er glad du fant en fantasybok som ga deg en positiv opplevelse av hva fantasy kan være! 🙂

    • Jeg ble tatt i sniklesingen på jobben med denne boka. Jeg skulle snike meg litt lesing da jeg skrudde på/logget meg inn på pcen og plutselig stod noen lenger opp i systemet der;-)

  6. Selvfølgelig likte du den – noe annet ville sjokkert meg. Har ennå ikke vært borti en eneste person som ikke umiddelbart har forelsket seg i Eirabu. Pga omtalen din føler jeg meg nå veldig langt borte og lettere frustrert fordi jeg ikke umiddelbart kan få klørne i nummer 2.

  7. Tilbaketråkk: Song for Eirabu: Slaget på Vigrid – Kristine Tofte « KNIRK

    • Jo, jeg likte de, men det var bare at etter at jeg ble ferdig fortsatte jeg ikke noe særlig med fantasy. Det er en og annen romanen, som Cashore sine bøker som jeg digger, men ellers så er det ikke så ofte jeg leser fantasy. Jeg har ikke blogget om de forresten det var før bloggingen.

  8. God omtale og kjekt å se at du likte boka! Jeg var selv meeeget skeptisk til nynorsk-varianten av fantasy, som er min favorittsjanger. All tvil feid til side – dette var utrolig bra! 🙂

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s