William Boyd – mannen med de gode historiene

La oss ta fem minutter og snakke om William Boyd, ok?

William Boyd.

Som ivrig leser jakter jeg stadig på de gode historiene. Det siste året har jeg funnet mange gode historier hos William Boyd.

Først noen korte fakta. William Boyd er britisk, men ble født i Ghana og bodde senere i Nigeria. Han har skrevet en drøss med romaner, dessverre er det kun en som er oversatt til norsk. Hvileløs kom ut på norsk i 2008, det var da hans niende roman. Årets roman kom ut nå i vår og heter Waiting for Sunrise. Boyd er valgt ut til å skrive den neste James Bond-boken som skal utgis neste år. Sier Wikipedia.

Årets bok fra William Boyd

Jeg sier. At William Boyd skriver fletta av andre forfattere. Han skriver historier med dybde og spenning og drama, uten at det blir for mye. Jeg håper at norske forlag snart begynner å oversette hans bøker.

I fjor hørte jeg The Blue Afternoon og Brazzaville Beach. I år har jeg hørt Armadillo og Waiting For Sunrise. Sålangt. Jeg finner stadig flere (lyd)bøker av denne dyktige forfatteren.

I Armadillo er vi i London, boka kom ut på slutten av 90-tallet, det er vel ca da handlingen foregår. Lorimer Black er en ung fremmedstormende forsikringsansatt, loss adjuster kaller det de. Lorimer lever i to verdener. Han har prøvd å befri seg fra familien og deres levesett, samtidig som han prøver å være en ung kjekk mann på riktig vei i selskapet han jobber i. Hans familie kommer fra Øst-Europa, han har skiftet navn, men har ikke fortalt dette til familien. Så kommer Lorimer borti noen saker på jobben som ikke er enkle og plutselig så er han del av et spill som han ikke forstår. Samtidig så ønsker han så gjerne å bli bedre kjent med en skuespiller(inne) han hadde sett noen sekunder på TV.

Armadillo av Boyd, hans sjuende roman

I Waiting for Sunrise tar Boyd med oss tilbake til 1913 og Wien. En ung britisk skuespiller har forlatt London og dens scener for å bli kurert for sitt «peculiar problem». I Wien finner man mange som har studert Freuds lære og Lysander Rief havner hos en av disse. På venterommet kommer støter han på den vakre Hettie Bull, en ustabil og gift kvinne. De innleder et forhold, som ender opp i en dramatisk flukt.

Når jeg skriver at Boyd tar oss med tilbake, så mener jeg faktisk det. Fellestrekk for de fleste av de romanene som jeg har hørt/lest er at vi føler vi er tilstede. Boyd bruker storpolitikken som arena, men han gjør aldri den feilen med altfor tydelige tilfeldigheter som mange forfattere av historiske drama gjør. Han finner de små historiene i den store linjen og det gjør at historiene blir naturlige, de blir ekte. Og jeg blir hekta!

Armadillo er den romanen jeg har likt minst, jeg hørte den i januar, men selv den i dag så funderer jeg på hva han mente med noen karakterene. Armadillo er samtidig en av de mest krevende romanene, det skjer mye og det er samtidig vanskelig å vite hva som er virkelig eller ikke. Akkurat som det er for hovedpersonen Lorrimer også.

Selv om skildringene av miljø er gode hos Boyd, er det beskrivelsene av menneskene som er det beste. Dialogene er langt fra flate, de det er som å være tilstede i en «live»-replikkutveksling. Vi mennesker er ambivalente, både forutsigbare og ikke forutsigbare, vi er samtidig viljeløse og har sterk vilje. Dette vises godt i Boyd sine karakterer. Det er vanskelig å like alle karakterene, rett og slett fordi de har sine feil og mangler, akkurat som meg. Romanene til Boyd derimot, de er ikke forutsigbar. Man lures til å tro det innimellom, slik som i Waiting for Sunrise, men man vet aldri hva som kommer på neste side. Heldigvis.

Jeg husker aldri hvordan Boyd sine romaner ender. Det er uansett ikke viktig, reisen til dit er så utrolig fin. Spennende. Interessant. Det er som om historiene fortsetter å leve etter at siste side er lest.
——
Begge lydbøkene er kjøpt selv. Min favoritt sålangt er The Blue Afternoon, start gjerne med når du skal lese Boyd. For det skal du vel?

Advertisements

7 thoughts on “William Boyd – mannen med de gode historiene

  1. Waiting for Sunrise har jeg snust på på grunn av temaet. Nå fikk jeg mer lyst til å lese den. Liker forøvrig at du skriver om flere bøker av samme forfatter i samme innlegg 🙂

  2. Jeg har aldri hørt om Boyd og kan ikke huske å ha sett bøkene. Nå skal jeg holde utkikk. Hyllene våre blir vel aldri så fulle at vi ikke har plass til noen til…? Men det er rart at han ikke er oversatt til norsk når de oversetter alt mulig annet rask.

    • Alltid plass til noe mer!

      Jeg tror noe av grunnen er at han ikke får så mye oppmerksomhet i England heller, virker det som. Wikipedia skriver «Although his novels have been short-listed for major prizes, he has never had the same publicity as his contemporaries». Men nå skal han som sagt skrive neste James Bond bok så kanskje er det håp:-)

  3. Nå ble jeg nesten misunnelig her. William Boyd har vært \”min\” forfatter siden jeg leste \”A good man in Africa\” for hundre år siden. Siden den gang har jeg lest (nesten) alle bøkene hans og er helt enig i din beksrivelse av Armadillo. Boyds bøker er enten vanskelig tilgjengelige, som Armadillo, eller totatl oppslukende som nesten alt annet. Brazzaville Beach omtales som hans beste bok, men jeg syns også den har litt snev av tungheten i Armadillo, men syns bøkene Any Human Heart og The New Confessions her helt fantastiske bøker. Restless var også mye bedre enn jeg hadde forventet. Den ene boken en kan styre unna, er Stars and Bars, som bare er forvirrende.
    Men jeg er helt enig med deg og syns det er helt merkelig at ingen norske forlag har sett syn på å gi ut bøkene hans. De overgår det aller meste av hva jeg leser fra Storbrittania ellers. Tjo og hei!

    • Ah, jeg ble så glad da jeg leste denne kommentaren. For det første var det fint å få bekreftet at jeg ikke er den eneste som liker Boyd og som synes det er rart at norske forlag ikke har fått øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Jeg skal snart høre en ny bok av Boyd og har vært litt i villrede hva jeg skal velge, men nå vet jeg at både Any Human Heart og The New Confessions er gode, i tillegg til A Good Man in Africa. Jeg skal holde meg unna Stars og Bars (for nå!), skyver den nederst på leselista. Totalt oppslukende er en veldig god beskrivelse av å lese/høre Boyd sine bøker!

      • Når vi først er i gang, gleder meg veldig til Waiting for Sunrise, ser ut til å være en bok etter samme lest som Any Human Heart og The New Confessions. Sistnevnte er forøvrig kanskje den boken jeg har likt aller best noensinne noengang. Visste du forresten at «Livets mange sider» som gikk på NRK i vinter er serieversjonen av Any Human Heart?

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s