Det er sommer ute og når varmen går over i å bli hete så synes jeg det er på sin plass å lese en bok fra steder hvor det er kaldere.
Edie er i midten av tredve-årene, tørrlagt alkoholiker og nysgjerrig. Hun er skilt fra sin mann som hun så gjerne delte en tår med, men har god kontakt med en av sine stesønner. Hun jobber som lærer på den lokale skolen, men for å overleve livnærer seg også som guide for turister som kommer til Arktis for å kjenne på livet der. Edie er halvt inuitt, og står litt utenfor det lille samfunnet hvor hun lever.
På en jakttur blir en av de hun har med seg drept. Tilsynelatende en ulykke, men Edie tror egentlig ikke det. Råde med de eldre bestemmer seg for at det var en jaktulykke, men Edie klarer ikke å la være å grave. Og når hennes stesønn blir involvert er det ingen vei tilbake.
Melanie McGrath debuterte i 2011 med denne romanen som på engelsk heter White Heath. Den kom ut på norsk nå i 2012 med tittelen Iskald glød. Hun har tidligere skrevet sakprosabøker, blant annet The Long Exile som blant annet handler om hvordan noen av inuittene ble ufrivillig omplassert under den kalde krigen.
På 400 hundre sider blir vi introdusert for det lille inuittsamfunnet som Edie står med halv fot i. Det er ikke bare lystig lesning, mange sliter med alkohol og narkotika har også funnet veien opp dit. Likevel møter vi et samfunn hvor gamle skikker og ikke minst naturen står i fokus.
Det er ikke til å legge skjul på at denne boka sjarmerer seg frem til siste side, sjarmerer seg med kunnskap og beskrivelser om et samfunn jeg ikke kjenner så godt (les:ikke i det hele tatt). Plottet blir for meg litt for svevende og litt for stort og antall karakter altfor mange. Det tar også litt tid å komme inn i historien, men når det først blir spennende, da blir det spennende og det var en god leseopplevelse tross alt.
Jeg håper uansett at det kommer en ny bok om Edie, fordi det hadde vært moro å følge henne videre.
——–
Boken er lånt på biblioteket.
Hysj! Lesing pågår 
Måtte notere denne ned, hørtes spennende ut. Tror jeg heller ikke har lest noe litteratur om inuittsamfunnet, så det hørtes spennende ut. Takk for tips!:) Ha en god kveld:)
Håper du liker den:-)
Flott bokanmeldelse, denne boken fikk jeg virkelig lyst til å lese 🙂
Takk:-)
Jeg har latt meg fortelle (av reality-tv) at i Alaska er det nå nesten bare alkohol/narkomisbrukere så det forbauser meg ikke det minste at inuitten Edie drikker (drakk), det gjør de på indianerreservatet også (og i nordnorge -).
Ny og ukjent krimforfatter for meg, fikk litt frøken Smilla fornemmelser av omtalen din, sikkert bare snøen og Grønland. Boka noteres.
(har gått meg hus forbi at heten har ankommet Oslo??)
Alt over 15 grader er hete spør du meg. I dag feks, kommer det til å bli hetebølge spør du meg, men så jeg ikke skryte på meg at jeg setter en standard på definisjoner der.
Njaa, ikke akkurat frøken Smilla. For hun (eller han da) har jeg lest og den var nok mye bedre litteratur enn dette. Dette var mer sjarmerende krim med manglende redigering.
Edie fyker avgårde til Grønland i løpet av boken og da kom jeg på den der boka vi leste i forbindelse med den nordiske samlesningen. Det står helt stille i hodet mitt, men språket er her mer som vi er vant til (og da kanskje ikke helt autentisk, hvem vet??).
ah, hvem kan glemme grønlandsolsen? Det tatoverede skambenet kommer til å forbli et mysterium all min lesetid -). Det var forresten litt av en lesesirkel, tviler sterkt på at årets og de foregående var like sære – men hva vet jeg.
Skulle egentlig legge i denne kommentaren torsdag, da jeg løp i tropesommer og ville berømme deg for ditt grep om været, så glemte jeg det – og nå regner det, så det er det ikke mer å si om den saken -)