Ceorl sa: «Jeg har tenkt at striden din er like mye en strid mot dine egne tanker, som for gudene og folket».
Orda hogg Æthelhere i bringa. Han sa håst: «De orda skulle blitt dyre, var de kommet fra en annen mann, Ceorl…. Gå fra meg nå, og la meg glømme at jeg hørte dem».
Jeg er med på Elisabeth sin samlesning av norsk fantasy og i dag skriver vi om boken Kongen og gudene skrevet av Øyvind Myhre. Boken kom ut i 1979. Det er en vanskelig bok å oppsummere, sånn handlingsmessig, så jeg tyr til det som står på baksiden:
Scene for handlingen i denne historiske fantasiromanen er 600-tallets England, der den kristne Oswiu står mot hedningene Æthelhere av Øst-Anglia og Penda av Mercia. Maktkampen dem imellom danner det ytre bildet, mens den nye religiøstkulturelle strømningene i tiden ligger under. Vi følger Æthelhere mens han søker støtte i striden mot kristendommen, og senere gjennom den blodige krigen, frem til det siste store slaget. Forfatteren legger vekt på å skildre brytningene mellom gammel og ny tro i mannen Æthelhere, i rådshallene, på blotsfestene og på slagmarken.
For en bok! Den ligner ikke noe særlig på noe annet jeg har lest, både positivt og negativt. Språket er annerledes. Jeg tenkte i utgangspunkt i at det var tungt, men det er det egentlig ikke. Det er skrevet i en stil som det tar tid å lese. Jeg merket at det var de få gangene jeg fikk lest mer enn 5-10 sider i gangen at jeg fikk ordentlig flyt i lesingen og da synes jeg boka ble mye bedre.
Det var mange ord og uttrykk jeg ikke forstod og noen jeg aldri har sett på trykk før og andre som jeg hadde glemt.
Æthelhere spurte mye, og måtte ofte spørre om att, for at tungemålet cymrene var så mye ansless enn målet til bryterne i Rheged at sjøl Llefellys hadde vondt for å skjønne det. (…)Etter nonstid kom de ned i et dalsøkk med vide, fruktbare elvesider.
Ordet ansless brukes også på min dialekt (annerledes), og nonstid! Jeg har ikke hørt ordet nons etter at mine besteforeldre døde. Men der var det nons, hver ettermiddag.
Ti sider ute i boken bestemte jeg meg for at dette er en bok hvor jeg bare kan glemme navn, tid og sted. Æthelhere, som vi forsåvidt blir ganske godt kjent med, møter haugevis av forskjellige personer på sine reise og det er håpløst å prøve å følge med. Jeg velger å reise med Æthelhere, konsentrerer meg om han. Jeg savnet dog både et kart og en liste med personer som opptrer i boka.
Flere av skildringene er ganske korte, men samtidig veldig brutale.
Menn skreik som gørrstrukne griser, kastet seg rett mot sverdet og sloss sanselaust videre mens innmotoa rant ut av dem…
Ti sider ut i boka tenkte jeg at denne boka kommer jeg aldri til å like. Merkelig nok tenkte jeg aldri på legge den fra meg. Jeg likte den godt, samtidig som det er helt greit å være ferdig med den også.
Boken er lånt på biblioteket.
Flere omtaler av Kongen og gudene finner du på bloggen Bokstavelig talt.
Hysj! Lesing pågår 
Jeg klarer ikke helt å komme over det faktum at både Astrid Terese og Knirk avbrøt lesingen av denne boken, da føler jeg litt at denne boken er ikke for meg. Det er godt at du var passelig fornøyd, Karin 🙂
Riktig god helg!
Da jeg skrev innlegget tenkte jeg litt på det om det er en bok som kan anbefales. Jeg er veldig usikker på om dette er en bok jeg vil anbefale, den er veldig spesiell. Men om man liker sagalitteratur og fantasy så kan det være en god match! God helg til deg også!
Spennende å lese hva du synes. Jeg skulle lese denne boka jeg også, men noen hadde kommet meg i forkjøpet på biblioteket, så den var utlånt allerede da jeg var innom. Men det føles ikke som et SÅ stort tap nå da, selv om jeg ser du var passelig fornøyd. Jeg får heller se fram til å ta fatt på neste bok, Song for Eirabu av Tofte, som er en favoritt hos meg fra før av. Og gode bøker kan (nesten) ikke leses for ofte om igjen.
Å spise nons er noe jeg også forbinder med mine besteforeldre. 🙂 Artig at det dukket opp i en slik sammenheng.
Ha en fin helg!
Song for Eirabu gleder jeg meg til også, jeg lurer på om jeg skal kjøpe bok nummer to nå, i tilfelle jeg liker bok nummer en så godt at jeg bare må fortsette. Det er rart med slike ord som forsvinner ut av språket med de eldre generesjonene, dessverre!
Flott omtale:) Nå ble jeg litt usikker på om jeg gidder å lese denne altså:) Henger etter med Jotnens hjemkomst enda jeg:) Har bare duppa av en gang mens jeg har lest på den idag:) Heldigvis var det bare en fem sekunders dupp, så da var dagen redda:) Har jo ikke tid til sånt, hehe 🙂 Vet ikke om jeg greier en til slik bok. Kanskje jeg skal hoppe rett på neste for den gleder jeg meg til ( Song for Eirabu 1):) Men skal gjøre den boka (Jotnens hjemkomst) her ferdig, er sta:) Ha en herlig kveld:)
Skjønner at denne kan være vanskelig å starte på etter Jotnens hjemkomst, jeg hoppet over den da den kom litt for fort på meg. Gleder meg også til Song for Eirabu, Men nå leser jeg noe lett og enkelt i mellom tiden:-)
Så fint at boka falt litt i smak – jeg ser at det er flere som har slitt og ikke likt den. De smakebitene jeg har fått med meg minner meg om sagalitteraturen, og det frister ikke noe særlig, dessverre 🙂
Om man ikke liker sagalitteratur så kan det fort blit litt spesielt ja:-)