(Det femte barnet) Ben – ute i verden

Hva var Ben? Han sov i sengen sin som alle andre, han brukte kniv og gaffel, han holdt klærne sine rene, han likte at skjegget var velpleid og håret stusset, men likevel var han ikke som alle andre.

En leser gjorde meg oppmerksom på at Doris Lessing sin roman Det femte barnet haddet en oppfølger. Ben – ute i verden heter den og kom på norsk i 2003. Enda viktigere gjorde leseren meg oppmerksom på at romanen ikke var fullt så depressiv som den første.

Jeg bet på agnet og bestilte boken på Deichmanske.

Ben – ute i verden er en mye mildere roman. Jeg hadde forventet meg mer nød, mer vold, rett og slett mer jævelskap for å bruke et mindre pent ord.

Den er ikke pyntelig, oppfølgerboka om Ben, det er den langt fra. Ben havner stadig i dårlig selskap, han bor på en gård og hjelper til, før han etterhvert havner hos en eldre dame. Hun dør og Ben står snart på gaten, før han møter en prostituert som brødfør han og samtidig får tilfredsstilt sine egne behov.

Slik fortsetter egentlig Ben sin reise. Han møter folk som bruker han, får sitt og forlater han. Noen få bryr seg om han, men ingen kan egentlig hjelpe.

Hva Doris Lessing vil med denne historien vet jeg ikke, skjønner ikke. Kanskje vil hun at jeg skal fundere på mitt eget ubehag, ubehaget om at jeg følte mer for moren som satte en bytting til verden, en byttingen selv? Fordi for meg blir det det bunner ut i, at jeg klarer ikke helt å se historien fra Bens side.

Det er igjen ingen tvil om at Doris Lessing er en god historieforteller, i denne boka tyr hun til noen interessante fortellergrep. En rekke mennesker kommer i kontakt med Ben, for noen blir Ben redningen. Dette forteller Lessing før hun forteller historien hvordan det gikk bra. Det fungerer bra, jeg fortsetter å lese. På denne måten kommer kontrastene mellom de som selv tar et valg om å bruke Ben, kontra Ben selv som er avhengig av andre.

Ben havner tilslutt i Brasil og senere Andesfjellene. Her blir han lurt til å tro at han skal møte sine egne folk. For, Ben har som de fleste av oss, et behov for å høre hjemme. Være blant likesinnede. Slutten er derfor intens, den handler om Ben som ser frem til å komme hjem, samtidig som Teresa og hennes venn må fortelle han sannheten. De siste førti sidene er et mesterstykke, hvor Lessing trollbinder leseren.
——
Boken er lånt på biblioteket.

Advertisements

6 thoughts on “(Det femte barnet) Ben – ute i verden

  1. Var ikke klar over at det var en oppfølger før du nevnte det i en kommentar. Nå er jeg fremdeles (rimelig) sikker på at førsteboka ikke er for meg, men denne hørtes tryggere ut. Kan den leses uavhengig – eller kommer jeg til å være besatt av tanken på at jeg ikke vet hva som skjedde forut? – eller verre – at jeg vet at det som skjedde forut var fryktelig og noe jeg egentlig ikke vil vite noe om – slik at det uansett farger hele boka på en måte som gjør at jeg like gjerne kan lese eneren først som sist?

    • Vel, det er du som har innprentet meg med kronologiens betydning. Den kan nok helt greit leses uten å ha lest første bok, men jeg er usikker på om den får like stor dybde. Jeg tenker det er fordi man sammenligner sin egen reaksjon under den første lesingen, mot det som leses i bok nummer to. Så, jeg tror egentlig ikke at jeg anbefaler det. Start med enern du:-)

  2. Tatt på fersken i synding mot egne jernregel.
    Tilbake fra villfarelsen og på den rette sti sier jeg sådann
    – hvis jeg noen gang somler meg til å lese nr.1 – skal jeg også lese nr2.

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s