I dag, på vei til bussen, møtte jeg en ung jente. Kanskje 11 år, kanskje 13? Hun bar på to bøker, ingenting annet. En tjukk bok, slitt og uten smussomslag. Den så gammel ut, kanskje en klassiker. Den andre virket nyere, tjukk og hadde et omslag kanskje fra en ungdomsroman.
Jeg husker uendelige lange somre fra mine ungdomsår. Somre der regnet slo mot stuevinduet og jeg slukte en bok per dag. Jeg tok fatt på tjukke bøker med en optimiske jeg kunne ha ønsket meg i dag. Jeg levde meg inn i farer, romanser og historiske milepæler med beundringsverdig mot.
I disse dager blir det mest stjålne øyeblikk. To sider før kvelden er over, ti minutt på lydbok under oppvasken. Jo bedre boken, jo flere stjålne øyeblikk.
Bokelskerinnen spør etter fremtidige favoritter. Jeg svarer Katsa og Gwendolyn.
Katsa som jeg møtte første gang for flere år siden i fantasyromanen Graceling. I år er endelig oppfølgeren ute. Bitterblue heter den. Jeg gleder meg til å lese mer av Kristin Cashore denne sommeren.
Gwendolyn er tilbake i Smaragdgrønn. Gwendolyn er herlig frisk, en annerledes heltinne. Hun er ikke perfekt, hun er sjarmerende, litt klumsete og morsom. Jeg er spent på hva hvordan Kerstin Gier avslutter trilogien om Gwendolyn med tidsreisegenet.
Hysj! Lesing pågår 
Gleder meg til Kerstin Giers siste bok om Gwendolyn:-)
JA:-)
Å, jeg likte Graceling. Takk for tips!
🙂
Bitterblue har jeg gledet meg til lenge – selv om jeg ennå ikke har rukket å lese Fire.
Må lete den opp asap. Graceling var opptur.
Fire er strengt tatt ikke nødvendig å lese før Bitterblue, fordi den skjer før Graceling. Men, man vet jo aldri….