Agatha Christie og Miss Marple

Jeg lurer litt på hva Agatha Christie tenkte på da hun første gang introduserte oss for Miss Marple.

En tørr, eldre dame fra en liten landsby ved navn St. Mary Mead. Jane Marple, til og med navnet er anonymt. Jane. Miss Marple.

Det ble mye krim på meg denne påsken. Agatha Christie ble også lest, etter Den forsvunne domprost fortsatte jeg med Liket i biblioteket. Jeg var så godt i gang.

I Den forsvunne domprost har Miss Marple funnet veien til Bertram’s Hotell i London. Hun minnes sine yngre dager da hun var på ferie i storbyen sammen med sin tante og onkel der. Stedet er nesten som før, men Miss Marple føler at noe er galt. Ikke alle utgir seg for å være den de er, kan det være at Betram’s er et midtpunkt for noe som er mye større og alvorlig?

Jeg har ikke alltid vært overbegeistret for Miss Marple i bokform. Hun har lenge vært best på TV. Den forsvunne domprost endret min mening, den har en «schwung» over seg. Jeg liker atmosfæren som Christie klarer å formidle gjennom sine korte romaner. Ta hotellet for eksempel, de har to typer gjester. De som klamrer seg til den-gang-da og de som er på jakt ette den-gang-da. Amerikanere som kommer til London for å finne det britiske som ikke lenger eksisterer, om det noen gang har eksistert.

Innendørs vil De, om det er første gang De gjester stedet oppdage – ikke uten en viss angst kanskje – at de er kommet tilbake til en svunnen verden. Klokken er stilt tilbake. De befinner Dem på ny i salig Edwards England.

Miss Marple selv er ikke bereist. Hun har bodd i St. Mary Mead hele sitt liv. Der har hun studert menneskene, og hun har lært. En kan reise jorden rundt uten å lære noe som helst.For Miss Marple er det hun har sett og det hun ser sammenlignbart, vi mennesker er kanskje mindre unike enn vi tror.

– Det minnet meg om Tommy Bond og vår nye lærerinne. Hun skulle trekke opp klokken og en frosk hoppet ut.

I Liket i biblioteket er Miss Marple tilbake i sin landsby. Hennes vennine, fru Bantry og hennes mann finner et lik i biblioteket. Fru Bantry ringer sin vennine for hjelp, for tross alt er det en anelse spennende å finne et lik i sitt eget hus. Til etterforskningen drøyer vel og merke og det blir sosialt stigmatiserende å ha et uoppklart mord under taket. Miss Marple gjør det hun kan for sin vennine.

Miss Marple redder dagen, som vanlig. Det er ikke lenge siden jeg så en filmatisering av denne, jeg minnes ting etter hvert som jeg leser. Likevel husker jeg ikke hvem morderen er. Med unntak av Mordet på Orientekspressen gjør jeg aldri det. Kanskje begynner jeg å bli like glemsk og distre som domprost Pennyfather?
——
Begge bøkene har jeg kjøpt selv.

Advertisements

8 thoughts on “Agatha Christie og Miss Marple

  1. Eg er ikkje ferdig med Liket i biblioteket, men eg har sett filmen. Min til-tider-distre-hjerne klarer heller ikkje å huske kven morderen er, så eg har ein spennande kveld foran meg 🙂

    • He he, det er bra det ikke bare er meg som ikke klarer å huske…. Har nesten litt lyst til å begynne på en ny Agatha Christie bok, men tror jeg trenger en pause nå fra all denne krimen.

  2. Det må være deilig å ikke huske hvem morderen er. da kan man lese krim om og om igjen. Selv glemmer jeg stort sett alt – bortsett fra hvem morderen er – synes det blir litt kjedelig med Agatha da, ivhertfall hvis jeg leser for spenningen skyld. Nå skal det sies at jeg bare har lest en brøkdel, og mesteparten i ungdommen, på strand og ferie. Forundres over at de fleste ser ut til å foretrekke Poirot?? Merker at jeg begynner å bli litt påvirket av all denne agathalesingen.

    • Det er bare på disse klassiske krimmysteriene jeg ikke klarer å huske hvem som er morderen. Jeg leser feks aldri Erlendur opp igjen, der har jeg mye bedre hukommelse når det gjelder plott og karakterer. Spenning er det jo litt av, men jeg fryder meg mest over beskrivelser av både karakterer og miljø. Jeg synes de er satt på spissen og humoren som kommer mellom linjene er god. Det så jeg ikke godt som ung, godt at det å bli eldre er godt for noe. Mange foretrekker Poirot ja, men jeg liker best Miss Marple, eller de bøkene hvor ingen av de er med.

      • Jeg liker også miss marple best.
        (selv om det alltid vanskelig å venne seg til hvordan de caster henne i filmene. I mitt hodet lignet hun alltid på mormor -)

  3. Jeg leste bare én Christie-bok i påsken og har allerede sterke abstinenser. Min favoritt er og blir Poirot, men jeg liker egentlig alt av Christie uansett hvem som er hovedpersonen. Etter å ha sett utallige filmatiseringer og lest haugevis av bøker, går morderen stort sett i surr for meg også. Snikende død, som jeg leste i påsken, så jeg filmversjonen av i fjor eller forfjor. Likevel ble jeg tatt helt på senga til slutt. Er det mulig? Slutten på Mord på Orientekspressen skal det forresten godt gjøres å glemme. Da er man i så fall god:-)

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s